Trengte vi en nyinnspilling av «Tre nøtter til Askepott»? Mange har jo sterke nostalgiske følelser for den tsjekkoslovakiske originalfilmen fra 1973, som NRK har vist hver julaften siden 1990-tallet.
Våre hjerter smelter fremdeles ved synet av Libuse Safránková som Askepott og Pavel Trávnícek som den kjekke prinsen, og – ikke minst – lyden av legendariske Knut Risans myndige fortellerstemme.
Så hvorfor lage en ny versjon? Svaret er at markedet (publikum) åpenbart vil ha det. Da Nils Gaup lagde en pen og pyntelig nyinnspilling av «Reisen til julestjernen» i 2012, gikk hele 462.000 på kino for å se den. «Tre nøtter til Askepott» har potensialet til å overgå dette. Dette er en nemlig en susende godt fortalt eventyrhistorie, der alle de klassiske elementene er på plass, pluss storslagne bilder av norsk fjellandskap i sin fineste vinterskrud. Og best av alt – Astrid S er bare helt prinsesse i hovedrollen! [...] Hun er selvsagt kjent som en av landets mest habile popstjerner, men har hun også et talent som skuespiller? Etter å ha sett denne filmen, er svaret så avgjort «ja».
Hun har den nødvendige auraen og «it-faktoren» og føyer seg lett inn i rekken av klassiske eventyrfigurer med prinsessestatus som en mulig fremtidsvisjon. [...]
Og bare vent til du får se Ellen Dorrit Petersen som stemora! Ja, vi har sett flere slemme stemødre på film, en slitsom og urettferdig klisjé for virkelighetens stemødre.
Petersen går imidlertid inn i rollen med et infernalsk uttrykk, godt hjulpet av sminkør og hårdesigner Asta Hafthorsdottir og kostymedesigner Flore Vauville. Hun kan skremme vettet av de minste med sitt fryktinngytende utseende og iskalde stemmeleie.[...]
Filmen er regissert av Cecilie A. Mosli, kanskje mest kjent som skuespiller fra filmer som «Naboer», «Orps», «Skjult» og «Kompani Orheim». Hun har imidlertid også vist seg som en kapabel regissør av episoder av «Mammon», «Frikjent», «Heimebane» og «Grey’s Anatomy».
Hennes første spillefilm er feiende flott, med en tydelig sjangerforståelse, et gjennomført stilistisk uttrykk og en stødig fremdrift (og her må klipperne Perry Eriksen og Jens Christian Fodstad nevnes).
Man kan mistenke at ett av filmens mål er å gi publikum assosiasjoner til «Frost», og den treffer i så fall godt på referansene, både i skala, utseende og fortellerteknikk. Spenningsmomentet er kanskje ikke det store, for alle vet jo hvordan dette skal gå, men underholdningsmomentene er mange.
Det er derfor rimelig å anta at dette blir en av vinterens største kinosuksesser! | Avons-nous besoin d’un remake de « Trois noix pour Cendrillon » ? Le film tchécoslovaque original de 1973 suscite encore beaucoup d'émotion chez de nombreuses personnes. Nous sommes toujours charmés par Libuse Safránková en Cendrillon et Pavel Trávnícek en prince charmant, et surtout par la voix imposante du mythique Knut Risan. Alors pourquoi créer une nouvelle version ? La raison est que la demande (du public) est manifeste. Lorsque Nils Gaup a refait avec soin et décoration "Un voyage vers l'étoile de Noël" en 2012, au total, 462 000 personnes ont assisté au théâtre. « Three Nuts for Cinderella » a le potentiel de surpasser cela. C'est un récit d'aventure palpitant, bien narré, avec tous les ingrédients traditionnels et de splendides vues du décor montagnard norvégien dans toute sa splendeur hivernale. Et surtout : Astrid S est une véritable princesse dans le rôle principal ! […] Elle est bien sûr connue comme l’une des pop stars les plus talentueuses du pays, mais a-t-elle aussi du talent d’actrice ? Après avoir regardé ce film, la réponse est oui. Elle a le tempérament et le « ça » nécessaires et rejoint facilement les rangs des personnages de contes de fées classiques avec le statut de princesse comme vision possible de l'avenir. […] Et que dire d'Ellen Dorrit Petersen en belle-mère ! Oui, nous avons vu de méchantes belles-mères dans les films, un cliché ennuyeux et injuste envers les vraies belles-mères. Mais Petersen interprète le rôle avec une mine sournoise, soutenue par la coiffure et le maquillage d'Asta Hafthorsdottir et les costumes de Flore Vauville. Elle peut effrayer les plus petits avec son apparence effrayante et sa voix glaciale.[...] Le film a été mis en scène par Cecilie A. Mosli, plus connue sans doute comme comédienne dans des films comme « Neighbours », « Orps », « Hidden » et « Kompanie Orheim ». Son premier long métrage est vraiment remarquable, avec une maîtrise évidente du genre, une esthétique soignée et un rythme soutenu (et il faut saluer ici le travail des monteurs Perry (Eriksen et Jens Christian Fodstad). On pourrait imaginer que l'une des ambitions du film est de rappeler au public « Frost », et dans ce cas, il se mesure très bien à la référence, tant par son ampleur que par sa structure et ses procédés narratifs. Le suspense n'était peut-être pas si fort car tout le monde connaissait l'issue, mais il y a eu quand même beaucoup de scènes drôles. Nous pouvons donc raisonnablement être sûrs que ce sera l’un des plus gros succès cinématographiques de la saison hivernale ! |